av Espen

av Espen

Hva skjedde med den norske holdningen til nakenhet?

31 Mar, 2018

av Espen

Før i tiden hadde vi her til lands et ganske avslappet forhold til nakenhet. Nå, i 2018, begynner det å bli ganske hysterisk.


Da jeg gikk på barneskole på 90-tallet dusjet samtlige elever. Det å ikke dusje etter gymtimen var like stigmatiserende som å pille seg i nesa i norsktimen, og spise busen. Så ekkelt så vi på det å ikke dusje.


Vi guttene dusjet til og med sammen med gymlæreren. Noe slikt ville ført til ramaskrik og førstesideoppslag i VG hvis det hadde skjedd i dag.


Det var heller ikke noe problem å bade naken på stranden, noe både jeg og familien min, og vennene mine ofte gjorde, både i barne- og ungdomsalder. På den tiden hadde vi rett og slett et veldig avslappet og sunt forhold til kroppene våre.


Vi blir født nakne, så det å være naken burde være verdens mest naturlige ting?


Det er knapt gått 10 år siden jeg ble ferdig på videregående hvor dette med nakenhet fortsatt ikke var tabubelagt, men på de ti årene har det skjedd ufattelig mye når det gjelder nakenhet i Norge.


Hvis du går på et treningssenter i dag, vil du se at veldig mange ikke dusjer hverken før eller etter trening, og mange av de som faktisk gjør det, gjemmer seg inne i en krok, og har håndkle foran mens de kler av seg. Jeg har også lagt merke til at mange dusjer med undertøyet på. Hva er da vitsen med å dusje? Å dusje med undertøy på er som å pusse tennene med nugatti.


Nylig leste jeg en masteroppgave om nakenhet, dusjing og tiendeklassinger, og om hvorfor mange av dem unngår å vise nakenhet på. Det var rett og slett trist lesning.


Vi som var unge på 90- og tidlig 00-tallet ikke hadde noe valg når det gjaldt dusjing. Gymlæreren hadde ikke tolerert unnasluntrere, og medelevene ville stemplet deg som en «gris som ikke dusjet. Masteroppgaven konstaterer med at «pålegget» om at alle skal dusje så å si er blitt borte.


Elever i undersøkelsen fortalte at de dusjet i undertøy eller bikini og at de heller ønsket å skifte og vaske seg på toalettet enn sammen med medelevene. Hovedgrunnen var rett og slett at de fryktet å vise frem kjønnsorganene for medelevene sine.


Peniser og vaginaer har neppe endret seg noe særlig fra den tiden jeg vokste opp, og det er viktig å vise mangfoldet av kropper, både store, små, lave og høye.


En av grunnene til at det trolig har blitt så hysterisk som det nå har blitt, er innvandring, især muslimske innvandrere. I en rasisme-rapport fra UDI fra år 2003, kom det frem at muslimer ser på fellesdusjer som svært problematiske, og at muslimske elever på den tiden følte de fikk lite forståelse fra både lærere og medelever. Siden den gangen har altså denne gruppen tydelig fått gehør for sitt synspunkt.


«I islam er kroppen hellig og man skal ikke vise seg naken for hverandre. Selv små barn har for vane å dusje med truse på. Og da blir det problematisk å hoppe i naken dusjen med 15 andre», står det i rapporten.


Det er helt i orden at enkelte elever får fritak, men da er det også viktig at medelevene viser forståelse for at dusjingen av religiøse grunner ikke er ønskelig. Dette kan fint la seg gjøre via informasjon til elevene. Vi lever i et multikulturelt samfunn, og må vise hensyn til hverandre.


Slik det er nå, er dette blitt normalen fremfor unntaket. Svømmehaller melder om at de må bruke ekstra mye klor på grunn av urensligheten fra badegjestene, og skoler sliter med elever som nekter å dusje. Noen skoler har løst dette med å lage båser med lås hvor man kan dusje mutters alene, men dette er jo bare en «quick fix». Det løser ikke den kroppsfobien som er i ferd med å ødelegge norske barn og unge.


Hvis man er så misfornøyd og usikker på kroppen sin foran de andre i klassen, hvordan i all verden skal det så gå når man skal debutere seksuelt?


Det er viktig å ha et naturlig og avslappet forhold til sin egen kropp, og at man ikke har noe å skamme seg for. Det gikk veldig fint på 90-tallet, og vil nok gå like fint å gjøre det i dag.